På jakt etter den fullkomne menighet

PÅ JAKT ETTER DEN FULLKOMNE MENIGHET!

 

Etter at jeg fikk oppleve Jesus i mitt liv begynte jeg å søke etter et menighetsfelleskap hvor jeg kunne kjenne meg hjemme. Jeg hadde lært at vi var veldig forskjellige som mennesker, og at dette var grunnen til at det var ulike typer menigheter. Men jeg ble aldri fornøyd med denne forklaringen. Jeg kjente at noe var fullstendig galt, men forstod ikke hvorfor det var slik.

 

Jeg kom fra en familie som praktiserte barnedåp, men så kom det et menneske og spurte meg: «Torkel, hvor står det om barnedåp i Bibelen?» Jeg ble mildt sagt sjokkert over å få et slikt spørsmål, samt at noen kunne finne på å stille spørsmål ved en slik hellig handling. Etter en tid ble jeg med en kamerat på noen møter i Menigheten Smyrna i Tønsberg. Det var evangelisten Bjørnar Heimstad som forkynte der i en møteserie, og jeg ble da overbevist om at jeg måtte døpe meg som en troende.

 

Ja, det har vært mang en konflikt rund dette med dåp. Konflikter i menighetsfelleskap har ofte sitt opphav i hvordan Bibelen tolkes. Dette fører til at en del mennesker er på vandring etter det perfekte menighetsfelleskapet, ett som passer deres læremessige standpunkt. Om de ikke finner den rette menighet, ja så starter de en ny. Historien gjentar seg med utmelding et sted og innmelding et annet sted, og alt er fullkomment den første tiden i det nye menighetsfelleskapet.

 

Her kommer en historie som kunne vært hentet fra virkeligheten:

 

Ekteparet Hansen har i den siste tiden mistrivdes i det menighetsfelleskapet som de har vært medlem av i fem år. Det siste halve året har de besøkt noen andre menighetsfelleskap, og i en av disse traff de ekteparet Jensen som de kjente igjen fra en menighet de hadde vært medlem av for syv år siden. Etter at de hadde gått der fast en liten periode, bestemte de seg for å melde seg inn. I samtale med pastoren fikk de forespørsel om å være møtevert, og det var også snakk om engasjement i å jobbe med barn. De har til og med begynt å gi penger til det nye felleskapet, tiende kaller man det. Joda alt er lykke, og en går på alle møtene. Men så skjer det som ikke burde skje. Fru Hansen har vært med på dugnad. Alle vinduene skulle vaskes i kirkelokalet, men da hun var halvveis ferdig med jobben, kom det noen som ville vise henne hvordan vinduer skal vaskes! Fru Hansen tenker, her stiller jeg opp på dugnad, og så opplever jeg at noen kommer og trykker meg ned. Det blir da sådd en tanke om at denne menigheten ikke er så bra for dem likevel på grunn av ufin behandling av mennesker. Ekteparet Jensen har også kjent på at ting ikke er som det skal være, og Jensen ønsker nå å starte sin egen menighet. Dette fører til at begge ekteparene forlater menighetsfelleskapet og starter ett nytt menighetsfelleskap.

 

Du forstår, i et menighetsfelleskap kan det bli uenighet om alt mulig: Farger på gardiner, hvordan prekestolen skal se ut og plasseres, hvilke instrumenter som skal benyttes, hvilke sanger som skal synges, om det skal være høy eller lav musikk, hvordan damene skal gå kledd, valg av pastor, eldste, teologien, OSV Ja det er virkelig mange ting å bli uenige om. Og noen sier det slik:

 

«Ja du kan komme til oss! Vi er ikke fullkomne. Om vi hadde vært det, vil vi likevel ikke være fullkomne når du kommer og blir medlem av vårt samfunn.»

 

Jeg synes egentlig det er litt frekt å si dette. For det første taler Bibelen om Jesu Kristi Evangelium som igjen peker på en fullkommen menighet, en menighet helt uten feil og mangler. For det andre så snakker en folk ned som vil inn i felleskapet. Om en sier at vi ikke er fullkomne, så forteller en med rene ord at Jesus Kristus ikke er fullkommen. Med dette som utgangspunkt er det umulig å forkynne evangeliet om Jesus Kristus, for alt det Gud gjør er 100% fullkomment! Bibelen taler om at vi er lemmer på Hans legeme. Disse lemmene er mennesker som er født av Gud.

 

Ef 5:30, NO 2011: For vi er lemmer på hans kropp.

 

Et annet ord for menighet er Jesu Kristi legeme, vi er lemmer på hans kropp. Kroppen til Jesus er ikke ufullkommen, men 100% fullkommen!

Bibelen sier at det er et absolutt krav til hellighet og fullkommenhet fra Gud sin side.

 

3Mos 19:2, NB 88/07: … Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

 

Matt 5:48, NB 88/07: Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.

 

Når Gud har stilt et krav til hellighet og fullkommenhet har han sørget for at dette er oppfylt i Jesus Kristus, som ikke er en 0-99% løsning, men: «fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham» (Heb 7:25, NB 88/07).

 

Heb 2:11, NB 88/07: For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.

 

Vi er derfor ikke bare fullkomment hellige, men vi blir også kalt Jesu brødre. Og dere som er kvinner i det naturlige, er også Jesu brødre i det åndelige!

 

Gal 3:28, NB 88/07: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

 

Vi er alle ett i Kristus Jesus, en fullkommen enhet, en familie, født av Gud, Guds sønner, et kongelig presteskap, et hellig folk!

 

1Pet 2:9, NB 88/07: Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

 

Vi er utvalgt i Kristus, og denne utvelgelsen gjør oss til et hellig folk!

 

Det vi ofte har sett er at noen tar på seg ansvar for å helliggjøre folk rundt seg. Noen tradisjonelle, selvstendige menigheter mener de har autoritet til å forklare hva som er riktig og galt, eller hva som er riktig lære. Ut fra denne selvpåtatte autoriteten vil det produseres mange uenigheter og splittelser. Dette skjer gjerne i en menneskebygd organisasjon, med klare statutter og visjoner. Selv om organisasjonsnavnet inneholder ordet «menighet, menigheten, kirken osv», så er ikke organisasjonen det samme som Jesu Kristi Legeme. Ingen andre enn Jesus Kristus helliggjør mennesker og plasserer dem inn i Guds rike, og det er Herren Jesus Kristus selv som legger mennesker til Menigheten.

 

Apg 2:47 …..Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

 

Når en deler ut medlemskort, er dette bare et bevis på at en er del av et system, et system som vi finner over alt i verden. Det finnes et ukjent antall organisasjoner som opererer med medlemskap. Men et medlemskap i en organisasjon har ingen ting med å være i Kristus, eller med å være et lem på hans legeme, som er Menigheten.

 

Om man skal bruke ordet UFULLKOMMENT så kan man bruke det ordet om menneskebygde kirkeorganisasjoner som påberoper seg retten til å ha egne medlemmer. Den religiøse verden sier at det ikke holder å være en del av Kristi legeme, du må også være trofast i en organisasjon om du skal være en god kristen. Det finnes også kirkesamfunn hvor presten har enerett på å formidle frelse. Eksempelvis den Norske Kirke som tilbyr frelse i barnedåpen. Men du må være kirkemedlem. Det betyr at kirke medlemskapet, pluss en dåpshandling gjør deg til en kristen i Den Norske Statskirken. Medlemskapet settes over det å være født av Gud! Nå snakker jeg om systemer og organisasjoner, ikke om prester og pastorer eller andre ledere. De er Guds barn på lik linje som meg selv, elsket av Herren. De er i Kristus og Kristus i dem, om de har overgitt livet sitt til Ham.

 

Vi skal se litt mer på den fullkomne menigheten som mange jakter på. Den er ikke så langt unna. Er du født på ny, født av Gud, er du allerede medlem. Hva sier Bibelen om dette?

 

Apg 2:46-47,: Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet. De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

 

Matt 16:18, NB 88/07: … vil jeg bygge min menighet …

 

De samlet seg i hjemmene og i templet hver dag, og det var tydelig at felleskapet med de troende hadde første prioritet. I motsetning ser vi i dagens samfunn at troende treffes gjennomsnittlig en gang i uken. Slik jeg leser Bibelen var hjemmene utgangspunkt for menigheten. En leser ikke om innsamlinger til å bygge nye lokaler, men om det ble samlet inn penger og andre ting, var dette øremerket for å hjelpe fattige.

 

Rom 15:26, NB 88/07: … samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

 

Om en ikke bruker penger på kirkebygg og lønn til arbeidere, har man virkelig frihet til å hjelpe de som trenger det mest. Da de fleste mennesker har et hjem vil det være en ubegrenset ressurs om man samles i hjemmene i stedet for å ha et kirkebygg som koster penger å drive.

Hver dag hadde de brødsbrytelse. Det normale i kirkesamfunn/menighetsfellesskap er at dette blir praktisert bare en gang i måneden. Og det er tydeligvis full forvirring rundt dette i mange kirkesamfunn. I følge Bibelen hadde de ikke bare brødsbrytelse, de spiste sammen i hjemmene, og det hele var tilknyttet storfamilien.

 

Apg 11:14, NB 88/07: Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.

 

Hjemmene var helt klart samlingsplassen, men hvorfor bygger vi kirkebygg i dag? Jeg tenker at kirkebygg er en måte å markere makt. Hvorfor sier da ikke Jesus at vi skal gå ut og bygge kirkebygg? Hverken i misjonsbefalingen eller når Jesus sender ut sine disipler blir dette nevnt, heller ikke andre steder. Så derfor er det pussig at det er så mye fokus på lokaliteter. Jeg tenker at vi har blitt lurt til å isolere evangeliet innenfor fire kirkevegger i stedet for å bære det ut til alle hjemmene.

 

Matt 10:12, NB 88/07: Når dere kommer inn i et hus, så hils det med fred.

 

Gå direkte inn i hjemmene, praktiser evangeliet! Kostnads effektivt? Ja. De tok inn i huset og fikk åpenbart både kost og losji. For de skulle jo ikke ha med seg noe annet enn de gode nyhetene om Jesus Kristus.

 

Matt 10:10, NB 88/07: Ta ikke sekk med på reisen, ikke to kapper, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd.

 

Personlig tror jeg at nettopp denne metoden som Jesus beskrev her er den som vil bringe evangeliet ut på ny, ikke bare i Norge, men i hele verden.

 

Hvorfor trykker jeg på dette punktet her? Jo fordi Bibelen forteller ganske mye om hvordan det var i den første menigheten, selv om det virker som om folk har lukket ørene for det som fortelles. Her er det ikke bare snakk om et enkeltstående bibelvers. Slik jeg ser det, er både evangeliene, apostlenes gjerninger og brevene gjennomsyret av hvordan de hadde møter. Senere i boken skal vi se nærmere på dette.

 

Tidens største utfordring er at verdens system har blitt importert inn i menigheten, og man kaller det organisasjon. Alt skal styres fra et lederskap, men i apostlenes gjerningers tid satte de inn tilsynsmenn, eldste. Disse skulle se til at det ikke kom inn slike folk som det står beskrevet her:

 

Tit 1:10-11, NO 2011: For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld.

 

For meg virker det som om disse pratmakerne kludret til evangeliet for å tjene noe ekstra penger … «for skammelig vinnings skyld» Og når det står «hele familier» så er dette på grunn av at også «pratmakerne» tok seg inn i husene for å spre sin skammelige lære for vinning skyld. Det kan virke som om disse menneskene hadde ekstra krav til lønn utover kost og losji. Dette førte til ulykke for de som hadde slike besøk. De ble for det første presentert et annet evangelium som ikke var Jesu Kristi Evangelium, og de ble «frastjålet» penger og andre ting som betraktes som en vinning.

 

Beklageligvis er dette noe som også foregår i dag, selv om det ikke er helt slik som dette eksemplet beskriver. Noen har gjort seg rike på materielle ting ved å holde gode kollekt prekener. «Gud elsker en glad giver» og man utnytter dette verset slik at det kan føles som at «om du ikke gir penger til min organisasjon så vil ikke Gud elske deg. Det ropes da ut ett «lovens evangelium» på alle måter.

 

Bibelen gir oss gode råd!

 

1Tess 5:14, NB 88/07: Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!

 

Ef 4:28, NB 88/07: Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!

 

1Tess 4:11, NO 2011: Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere.

 

Bibelen gir oss veldig gode beskrivelser om hvordan den nye livet i Kristus Jesus fungerer, og det er helt tydelig at felleskapet er veldig viktig.

 

Apg 2:46, NB 88/07: Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen …

 

Min kone og jeg bryter ofte brødet sammen hjemme, og om det kommer noen på besøk er det også vanlig å bryte brødet sammen med dem. I dette felleskapet fryder vi og gleder oss over frelsen i Jesus Kristus. Når vi blir ledet av Herrens Ånd, fører dette til at folk blir hjulpet ved at de finner troen på Jesu Kristi Evangelium.

 

Apg 2:47, NB 88/07: ….Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.

 

Det var Herren som la dem til menigheten og ikke en pastor eller prest. Jeg kan ikke forstå at noen vil gå inn og ta Herrens plass på den måten. Det er absolutt ingen ting i Bibelen som sier at en skal sette folk inn i en organisasjon. For hva gjør en organisasjon? Jo den organiserer! Og i virkeligheten holdes mange i fangenskap slik at de ikke kommer ut i det Gud har berett for dem.

 

Når Apostlenes gjerninger ble skrevet hadde man ennå ikke etablert kirkesamfunn slik vi finner i dag, selv om de samlet seg på forskjellige steder. Det er bare en Menighet også i dag, dette fordi det finnes bare et Jesu Kristi legeme. Tenk deg at du fjerner alle organisasjonene hvor mennesker er medlemmer. De fleste medlemmene i de ulike trossamfunnene består av mennesker som er født av Gud, og nettopp alle disse menneskene er den virkelige Menigheten.

 

Selve Menigheten er av åndelig karakter, så derfor har dette ikke noe med det synlige som du ser. Se for deg at alle kristne kun forholdte seg til Jesus Kristus, og det ble ikke nevnt noen andre navn som navn på mennesker eller organisasjoner. Alle kjente at de var ett i Kristus, og i og med at Han er alt i alle ville det heller ikke bli diskusjoner og uenigheter.

Slik jeg ser det er ditt jordiske menighetsmedlemskap uten verdi, men at du er født av Gud og tillagt menigheten til Herren betyr alt. Om du ser dette har du funnet den fullkomne menighet. Den fullkomne menighet har ikke navn som: Filadelfia, Den Norske Statskirke osv.

 

Matt 16:18, NB 88/07: Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge MIN MENIGHET, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

 

Det var ikke Peter som var klippen, men den bekjennelsen som Peter kom med:

 

Matt 16:16, NB 88/07: Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

 

Det betyr at Menigheten er bygd på den bekjennelsen at Jesus Kristus er Guds sønn. Vi er lemmer på hans legeme. Vi snakker her om den fullkomne Menighet og ikke en menneskeskapt organisasjon.

 

Matt 18:20, NB 88/07: For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

 

Dette er den fullkomne menighet!

 

Noen klarer å gjøre morsomheter ut av dette, men jeg kan ikke forstå at man våger å tråkke på små åndelige felleskap hvor Jesus selv har sagt «jeg er midt iblant dem». Er dere to eller tre som samles i Jesu Navn så har dere i den høyeste grad annerkjennelse fra himmelen. Det er gjerne de som samles i et organisasjons navn som kommer med reaksjoner. Påstanden er at den som ikke er medlem i en organisasjonsmenighet ikke har del i Menigheten. Ja, en er ikke del av det hykleriet som foregår i det menneskeskapte, men en er en del av Jesu Kristi Legeme på jord. Derfor vil jeg heller være blant de «to eller tre som samles» enn å være fanget i en kirke organisasjon.

 

Gå til neste kapittel