Et personlig hjertesukk!

Et personlig hjertesukk

 

Min kone og jeg giftet oss da jeg var 21 og hun 20 år. Min kone ble gravid med vårt første barn like etter at vi giftet oss. Jeg var veldig aktiv i en menighet i Tønsberg hvor jeg spilte piano på de fleste møtene. Senere ble jeg også aktiv i nærradio arbeid, og bygde opp to studioer i tillegg til å ha redaktøransvaret. Jeg ble i samme tidsepoke også valgt inn i eldste rådet i menigheten jeg stod i, samt at jeg og reiste rundt i andre menigheter og forkynte ordet. I tillegg hadde jeg reisevirksomhet i forbindelse med firmaet jeg drev. På dette tidspunktet her hadde vi fått 4 flotte jenter.

 

Det er med tårer i øyekroken jeg tenker tilbake. Vi var en ung og herlig familie. Men jeg som mann i familien brukte for mye tid på å oppfylle de forventninger som var i forbindelse med menigheten. Jo det var selvvalgt, men det kostet meg nesten ekteskapet. Hvor mye barna måtte betale for det aner jeg ikke, men jeg skjems i dag over livet mitt. Jeg tror ikke jeg har snakket om dette til noe menneske før jeg nå skriver det ned. Og jeg tenker: Det er jammen ikke rart at barn til aktive «menighets foreldre» kan bli ganske imot kristenlivet.

Om jeg kunne skrudd tiden tilbake sirka 33 år og kunne levd det Kristus livet som jeg i dag lever ville antagelig ting vært mye annerledes.

 

Jeg ville ikke brukt tid på en kirkeorganisasjon, med all dens virksomhet. I en periode på 14 år var jeg cirka 2200 turer til Tønsberg fra grensen til Holmestrand. Dette utgjør ca 6600 timer. I tillegg til dette jobbet jeg gratis for nærradio. Hvor mange timer aner jeg ikke, men antar cirka 10 000 timer. Det er ikke rart at en blir ettertenksom

.

Så hva ville jeg gjort? Jeg ville først og fremst sørget for at alle i «mitt hus» følte seg verdifulle og elsket. Jeg ville vært et forbilde i ord og gjerning, samt vist dette i omsorg og praktisk arbeid. Jeg ville samlet familien min til brødsbrytelse og åndelig samvær. Om det kom troende brødre og søstre innom ville jeg inkludert disse i det åndelige felleskapet.

 

I dag er jeg helt utenfor det tradisjonelle kirkeorganisasjonssystemet. Jeg er ikke medlem noe sted. Det er herlig å bare samles i Jesu Navn uten denne tidstyven som heter kirkeorganisasjon. Om jeg hadde vært ung igjen og skulle stifte familie ville nok prioriteringen vært ganske annerledes. Det er lett å bli etterpåklok, men håper med disse ord å åpne noens øyne slik at de ikke går i samme fellen som det jeg gjorde.

 

Gå til neste kapittel