Disippel eller lem på legeme

Disippel eller lem på legemet

 

Ordet «disippel» er synonym med elev eller student. Et ord som ofte dukker opp i dagens kristne kretser er «disippelgjøring, eller disippeltrening» Denne aktiviteten kan en sammenligne med en praktisk bibelskole. Men hvilken plassering har dette i forhold til den nytestamentlige menighet?

 

Kol 1:28, NB 88/07: Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.

Vi ser at forkynnelsen har et hovedmål, og det er å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. Legg merke til ordet «fremstille». Det snakkes ikke om disippelgjøring, men om å være fullkommen i Kristus.

 

Da jeg var ung hadde jeg som hobby å fotografere og fremkalle bilder. Når filmrullen var fremkalt så en tydelig bildene på filmrullen. På samme måte tenker jeg at Kristusforkynnelsen fremkaller fullkommenheten i Kristus. Om forkynnelsen fremkaller andre ting, som for eksempel fordømmelse eller følelsen av ikke å være bra nok, har ikke dette noe med Kristus å gjøre. Er du født av Gud har du allerede fått alt!

 

Kol 2:3, NB 88/07: I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

 

Kol 2:10, NB 88/07: Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.

 

Ef 1:17-23, NB 88/07: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

 

De gamle profetene hadde disipler. Døperen Johannes hadde det, og også Jesus hadde sine disipler. Vi leser også om det i Apostelens gjerninger. Men fra brevene og ut resten av Bibelen finner vi ikke et eneste sted ordet disippel, eller disipler. For meg virker det som at ordningen med disipler stammer fra gammel testamentlig tid, og at det i noen grad ble holdt i hevd av apostlene i en periode. Men vi kan ikke se at hverken Paulus, Peter, Jakob eller Johannes nevnte det i brevene.

 

Dette gjorde meg litt nysgjerrig. Johannes kalte seg selv disippel i Johannes evangelium, men ikke i brevene. Men før brevene er ordet brukt betydelig, hele 264 ganger.

 

Det ble en forandring etter at Den Hellige Ånd ble tilgjengelig for alle. Jeg mener at denne hemmeligheten eller mysteriet som Paulus forteller om i brevene bekrefter årsaken.

 

Kol 1:26-29, NB 88/07: Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.

 

At vi nå befinner oss i Kristus beskriver den store forskjellen, og forkynnelsen i brevene fremstiller oss fullkomne i Kristus. Nettopp på dette punktet kan en avsløre om andre lærer eller gammeltestamentlige tanker har kommet inn i forkynnelsen. Om forkynnelsen inneholder elementer om at ikke alt er fullkommen og at en må ta seg sammen for å bli flinkere, så er det tydelig at det har kommet inn elementer som gjør det nye livet i Kristus diffust.

 

For å gjøre mennesker til bedre Kristus etterfølgere, kan det gjerne bli snakket om disippelgjøring. Vi vil utvikle mennesker slik at de passer inn i vår teologi og kirkekultur, og i denne forbindelsen kan ordet disippelgjøring bli benyttet.

 

Matt 28:19-20, NB 88/07: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

 

Jeg tenker at det her må bety Jesu sine disipler, og ikke en organisasjon eller andre menneskers disipler. Dette ble sagt av Jesus på et tidspunkt hvor ikke alle hemmeligheter var åpenbart ennå for Jesu 12 disipler. Ja de hadde sett hans herlighet, men hadde blant annet ikke sett de åpenbaringer som Paulus beskrev i brevene. De hadde derfor ikke kunnet klare å se seg selv i Kristus mens Han vandret på jorden. Men vær klar over at ordlyden er annerledes i Apostelens gjerninger.

 

Apg 1:8-9, NB 88/07: Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.

 

Paulus sier: Kol 1:28, NB 88/07: …. Fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.

 

Vi ser at åpenbaringen har økt betydelig. For å si det slik: Kristus har blitt vårt alt. Også visdom og forstand. Når dette blir åpenbart gjennom Kristus forkynnelsen vil de som har sett Jesus Kristus, se seg selv fullkommen i Kristus. Og vi ER det ordet sier vi er. Vi skal ikke bli, men ER lik Ham som har kalt oss inn i sin herlighet, inn i sitt rike som ikke er av denne verden.

 

Om vi er lik ham hvordan kan vi da fortsatt være disipler? En disippel er jo en elev, og en elev bidrar ikke med annet enn å være i opplæring. Å si «Jeg er en Jesu disippel», forteller ingen ting om vår stilling i Kristus Jesus. Man forteller om noe diffust, at en er under opplæring. Og fordi man er under opplæring så kan en ikke praktisere det nye livet i Kristus ennå. Men om en ser seg selv i Kristus, er situasjonen helt annerledes, og man er klar for oppdrag. Til å virke slik Jesus gjorde.

 

Joh 14:12, NB 88/07: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.

 

Vi skal se litt på:

 

Matt 28:20, NB 88/07: og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

 

Mange bruker dette for å skaffe seg egne disipler, at vi skal lære DEM. Da blir de på en måte våre disipler.

 

Men Hva hadde Jesus befalt? Jesus hadde jo sagt mangt og meget om mange ting, og spesielt var han dyktig til å «grille» fariseerne og de skriftlærde dvs. de som ville være lovlærere men ikke holdt loven selv. Men hva sa han til sine disipler?

 

Joh 16:12-13, NB 88/07: Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.

 

Joh 14:26, NB 88/07: Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.

 

Apg 1:8, NB 88/07: Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

 

Når det gjelder det som skulle komme, viser Jesus hele tiden til Talsmannen Den Hellige Ånd. Han viste ikke til Peter, Jakob, Johannes eller de andre. Noen tror at han overlot ansvaret til noen få disipler. Det gjorde han ikke. De var full av frykt og Peter hadde til og med fornektet Jesus tre ganger. Så her var det virkelig ikke mye å bygge på. I tillegg trodde de at Jesus skulle bli konge i det synlige, så her må Den Hellige Ånd inn i hvert enkelt menneske for at Jesu gjerning på jord skal fullføres.

 

Menigheten som vokste etter pinsefestens dag ble etter hvert også kalt Jesu Kristi Legeme. Så du forstår, når Peter stod og forkynte i Apg. 2 så hadde de enda ikke denne åpenbaringen om Menigheten, at den er Jesu Kristi Legeme på jord, og at alle er lemmer på hans legeme.

 

Vi skal se på en historie fra det gamle Testamentet, og da tenker jeg på hvordan Gud ledet Israel ut av Egypt. Moses fikk jobben med å fortelle Israelittene den gode nyheten om at de skulle ut av Egypt. Dette hadde han nok aldri greid om ikke Gud hadde åpenbart seg for hver enkelt. Det kunne også blitt store diskusjoner om hvor de skulle gå. Om det på forhånd hadde vært en demokratisk avstemning om hvilken fluktvei de skulle benytte, så ville nok folket blitt splittet opp i flere flokker.

 

Men Gud ville lede hele folket ut ved sin veldige kraft, og alle så hvor de skulle gå. Gud ledet dem med et kraftig lys om natten og en sky om dagen. I tillegg delte hele havet seg slik at de kunne gå over til den andre siden. Jeg mener at her var det ikke menneskelig fornuft som rådet, med Guds visdom. Akkurat den samme visdom og forstand får råde når vårt liv er skjult i Kristus i Gud (Kol 3.3)

 

Det som skjedde etter hvert var at Israel ville ha en konge. Gud ville være deres konge, men Israel så på alle de andre folkeslagene at de hadde menneskelige konger og ville derfor også ha en konge. Det var ikke slik at Gud hadde mislyktes med å lede dem. Han hadde hatt omsorg for dem hele tiden. De fikk mat, klærne ble ikke slitt ut, og med Guds hjelp drev de fienden på flukt. Men det var så forlokkende å være som alle andre, og derfor gikk de ut av Guds fullkomne vilje ved å velge seg en konge. Dette mønstret ser vi også i dag. Folk velger seg ledere ut fra rent menneskelig visdom, men Gud har sendt Den Hellige Ånd for å lede sitt folk. Derfor kan vi ikke bli ledere og velge oss ut disipler. Alle som er født av Gud er tilknyttet Jesu Kristi Legeme direkte. Om vi er lemmer på en kropp, så er det ikke slik at tommelen styrer bevegelsene til lillefingeren eller motsatt. Og hånden bestemmer ikke om benet skal løfte seg, men alt er samordnet i hodet. Om hodet skulle bli skilt fra kroppen, så ville kroppen død.

 

Det som jeg egentlig vil frem til her er at «disippel» tanken blir feil. Vi er alle lemmer på Kristi legeme, direkte tilknyttet ham. Disippeltanken var sentral i det Gamle Testamentet, men ble altså tonet ut etter hvert som åpenbaringskunnskapen kom på plass i løpet av det 1. århundre etter Kristi fødsel. Vår jobb er å være Jesu vitner om dette herlige Jesu Kristi Evangelium, ved Dens Hellige Ånds ledelse. Ingen ledelse i en menneskelig organisasjon har hverken rett eller plikt til å overta denne jobben, som Den Hellige Ånd utfører i hvert enkelt menneske.

 

Her er en del skriftsteder som bekrefter at Gud lærer oss direkte, uten omveier gjennom utvalgte mennesker.

 

1Tess 4:9, NB 88/07: Men om broderkjærligheten er det ikke nødvendig å skrive til dere. Dere er jo selv lært av Gud til å elske hverandre.

 

1Tess 3:12, NB 88/07: Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere,

 

Joh 6:45, NB 88/07: Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.

 

Jes 54:13, NB 88/07: Alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.

Jer 31:34, NB 88/07: De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.

 

Heb 8:11, NB 88/07: Og ingen skal lære sin landsmann, og heller ikke noen sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem.

 

1Joh 2:27, NB 88/07: Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere.

 

Vi trenger å se oss selv i Kristus. Det er grunnlaget for all visdom og kunnskap. Vi er vitner om denne sannheten til alle mennesker. «De skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren» Dette på grunn av Den Hellige Ånd som er oss gitt! Det hele dreier seg om Den Hellige Ånds gjerninger i våre liv, men Den Hellige Ånd bruker gjerne Bibelen for å fortelle oss hva vi allerede har i Kristus.

 

Tilbake til det å titulere seg som en leder som trener opp egne disipler. Vi går til Bibelen og ser hvordan de titulerte seg selv og andre der, jo alle var tjenere, brødre og hellige selv om de også var apostler (Apostel betyr: en som er utsendt eller budbærer) Her er noen skriftsteder som understreker dette.

 

Rom 1:1, NB 88/07: Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel …

 

Fil 1:1, NB 88/07: Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere:

 

Tit 1:1-4, NB 88/07: Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, 2 i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av. Og nå, til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som er betrodd meg etter befaling fra Gud, vår frelser. Til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!

 

Jak 1:1, NB 88/07: Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene.

 

2Pet 1:1, NB 88/07: Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel – til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:

Jud 1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror – til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:

 

Matt 20:25-28, NB 88/07: Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over folkene sine, og stormennene deres har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.

 

Peter oppfattet Jesus som en tjener:

 

Apg 3:13: Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates.

 

Jeg tenker derfor at vi kan omtale hverandre som tjenere for evangeliet, og utover det er vi venner. Vårt virke er Den Hellige Ånds gjerning gjennom oss, og vi vil i enhver situasjon motta den visdom og kunnskap vi trenger direkte fra Den Hellige Ånd. Så det vi holder på med er å vise mennesker Kristus! Ordet «Bibelskole» blir vel litt rart i dette perspektivet.

 

Gå til neste kapittel